Det er dagen derpå for det norske demokratiet. De rødgrønne fortsetter 4 nye år selv om de fikk 45.000 færre stemmer enn de borgerlige. De vil nå styre landet i 8 år uten flertall i folket.
Det så lenge lyst ut. De rødgrønne gjorde det elendig på meningsmålingene etter den ene tabben etter den andre. Verst var det med AKER saken som for fulle viste hvilke amatører som styrer landet. Men det er en ting mange advarte om. Arbeiderpartiets valgmaskin. Når den kom i gang for fullt var den formidabel. Lille Putin (Jens Stoltenberg) viste til fulle at Norge fortsatt bærer tilnavnet den siste Sovjet-staten med fulle. Det er ikke lenge kommentatorer, også utenriksministeren fra Ap, uttrykte bekymring for demokratiet i Russland. Den sterke styringen av avismedia, Tv-stasjoner og rettsvesenet var grunnlaget for det. Var det ikke en idè å feie for egen dør først. Vi har for det første ikke et flertallsvalg. For det andre er pressen nesten entydig sosialistisk og vrir alle saker i en retning som passer inn i deres verden. NRK sin valgkampdekning var så grov at selv garvete mediaforskere og mediaprofessorer reagerte. Kanalen fremstår som Arbeiderpartiets valgkampkanal. Alle vi som stemmer andre partier er tvunget gjennom NRK lisensen til å støtte et parti vi absolutt ikke liker. Dette samme forholdet opplever de fagorganiserte som tvinges til å støtte Ap selv om de stemmer helt andre partier. Mange steder er det umulig å være ansatt uten å være LO medlem. Da er det rått og udemokratisk at man samtidig tvinges til å støtte arbeiderpartiet.
Når Lille Putin så står frem på morgenkvisten og takker alle de som også har stemt andre partier, fordi de er med på å opprettholde demokratiet, høres det flott ut. Det blir likevel hult og meningsløst all den tid det er rå og udemokratisk oppførsel som har brakt ham til makten. Slik sett er vi ikke så ulik en annen tidligere Sovjet stat.
